Oskar Braatens første, egne leilighet var i Marselis gate 31, fjerde etasje, på Grünerløkka i Oslo, der jeg bor i dag. Jeg har rota rundt i over 100 år gamle folketellinger, og funnet mye spennende 😂 Dette innlegget ble først publisert i borettslagets Facebook-side i juni 2019. Samme høst søkte vi Oslo Byes Vel om å få et blått skilt om gården og forfatteren, men fikk avslag.
Vi er to husnumre som er slått sammen i Marselis gate, helt nede ved Akerselva, med utsikt mot Kuba.
I Folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad finner vi til sammen 107 personer registrert i Marselis gate 31. Et enormt tall! To av disse var forfatteren Oskar Alexander Hansen Braaten og kona Nanna.
På folketellingen i 1900 var kun «Marcelius gade» 27 og 29 reist i vår gate, utskilt fra gamle Fossveien. Tom(ten på nr Marselis gate 35 hadde en gård «under oppføring», mens vår tomt i 1900 står «ubebygget». Først i 1902 kom planen for Marselis gate nr 31-33, som det het.
Gården hadde derfor ikke 31 A og B som nå, men to adskilte husnumre med felles inngangsparti på 2,10 meter bredde: Marselis gate 31 og Marselis gate 33. Det er grunnen til at det ikke er noe nummer 33 i gata vår i dag.
Som vanlig på Løkka i den hektiske og tøffe tida rundt boligkrakket var det stubbloft med leire, nokså billig isolering i vegger og tak, men fine fasadedetaljer. Vår gård er litt lavere enn 27 og 29 fordi byggherrene fikk dårligere råd under krakket.
På de eldgamle tegningene finner du mange morsomme detaljer om armering og forsterkning av inngangsparti og balkonger på BEGGE sider av huset, og hele tre trappeløp til loftet. Du finner også mye annet i de gamle bygge-søknadene fra 1902. De brukte 2 år på byggingen.
Alt dette ligger på https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom Derfra blir du pekt til Seeiendom.kartverket.no med lett tilgjengelige byggetillatelser scannet som pdf, kart og gamle pennestrøk og stempel, via din egen BANKID på mobil.
Samtidig tok Braaten inn alle historiene fra arbeiderne på spinneriene, veveriene, seilduken, spikerverket, bryggeriene og de andre fabrikkene langs Akerselva som inspirasjon for sin senere diktergjerning.
Forfatteren kom fra en fattig familie på Sagene. «Litterat» Oskar Braaten (29) ble nok derfor forsørget av «Musiker» Ragna Aurora (26) da de giftet seg og flyttet inn i Marselis gate 31 i 1910, rett før folketellingen.
Oskar solgte ikke noe særlig av egne tekster på den tiden og jobbet deltid i bokhandel. Sannsynligvis er det konas fortjeneste at paret klarer å bosette seg her i gata, i egen leilighet.
«Nanna», som Ragna Aurora ble kalt, livnærte seg av musikken da hun giftet seg med arbeiderdikteren, men det er ikke godt å si hvor og med hvem hun spilte med, eller underviste hen, på den tiden.
Paret fikk to barn mens de bodde her, Bjørn (1912) og Berit (1918). Ifølge folketellingen bodde paret i 4 etasje i «leilighet nr 10», men hvor det ligger i dagens seksjoner er usikkert. I 1921 flyttet familien til Ullevål hageby.
Braathen skrev på nynorsk til 1916. I gården vår skrev Oskar Braathen blant annet novellesamlinga «Kring fabrikken. Skildringar fraa ein utkant av Kristiania, (1910) og det kjente skuespillet «Ungen» (1911), hvor den varmehjertige kvinnen Hønse-Lovisa er med. Edit oktober 2019: Og «Ulvehiet»?
Motepynterske, strikkerske, syerske, eskearbeider, visergutt, kontorist, smed, barnepike, murmester, tollbodarbeider, tannlegeteknikerelev, elektrikerlæring, losjerende, pensonist, hustru, ved- og kullhandler, rørlegger, arsenalarbeider, steinhugger, møbelsnekker, barbersvenn, sersjant, bakersvenn, kjørekar, ekspeditør på maskinforretning, kjellermester og altså litterat og musiker. 👩🍳👨🔧👩🏭👨🌾👨🔬👩💼👨⚖️👨⚖️
Tips: Du finner masse flotte bilder av området vårt hvis du søker på Oslobilder. Ut og let! ♥️
I Folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad finner vi til sammen 107 personer registrert i Marselis gate 31. Et enormt tall! To av disse var forfatteren Oskar Alexander Hansen Braaten og kona Nanna.
På folketellingen i 1900 var kun «Marcelius gade» 27 og 29 reist i vår gate, utskilt fra gamle Fossveien. Tom(ten på nr Marselis gate 35 hadde en gård «under oppføring», mens vår tomt i 1900 står «ubebygget». Først i 1902 kom planen for Marselis gate nr 31-33, som det het.
Gården hadde derfor ikke 31 A og B som nå, men to adskilte husnumre med felles inngangsparti på 2,10 meter bredde: Marselis gate 31 og Marselis gate 33. Det er grunnen til at det ikke er noe nummer 33 i gata vår i dag.
Nybarokk stil av arkitekt Aaman
I 1910 er gården vår forlengst bygd og bebodd til pipa. En foreløpig ukjent byggherre hadde sammen med den svenske arkitekten og kunstløperen Carl Anian Aaman reist gården ferdig i nybarokk/nyrenessanse-stil i 1904. Trengselen gjorde at folk flyttet inn med en gang.Som vanlig på Løkka i den hektiske og tøffe tida rundt boligkrakket var det stubbloft med leire, nokså billig isolering i vegger og tak, men fine fasadedetaljer. Vår gård er litt lavere enn 27 og 29 fordi byggherrene fikk dårligere råd under krakket.
På de eldgamle tegningene finner du mange morsomme detaljer om armering og forsterkning av inngangsparti og balkonger på BEGGE sider av huset, og hele tre trappeløp til loftet. Du finner også mye annet i de gamle bygge-søknadene fra 1902. De brukte 2 år på byggingen.
Alt dette ligger på https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom Derfra blir du pekt til Seeiendom.kartverket.no med lett tilgjengelige byggetillatelser scannet som pdf, kart og gamle pennestrøk og stempel, via din egen BANKID på mobil.
Braathen-paret: En litterat og en musiker
Ragna Aurora, døpt Martinsen, vokste opp på Nordstrand og tjente egne penger som fiolinist. Oskar Braaten på sin side, hadde mer enn nok med å jobbe i boktrykkeri enn å skrive bøker selv.Samtidig tok Braaten inn alle historiene fra arbeiderne på spinneriene, veveriene, seilduken, spikerverket, bryggeriene og de andre fabrikkene langs Akerselva som inspirasjon for sin senere diktergjerning.
Forfatteren kom fra en fattig familie på Sagene. «Litterat» Oskar Braaten (29) ble nok derfor forsørget av «Musiker» Ragna Aurora (26) da de giftet seg og flyttet inn i Marselis gate 31 i 1910, rett før folketellingen.
Oskar solgte ikke noe særlig av egne tekster på den tiden og jobbet deltid i bokhandel. Sannsynligvis er det konas fortjeneste at paret klarer å bosette seg her i gata, i egen leilighet.
«Nanna», som Ragna Aurora ble kalt, livnærte seg av musikken da hun giftet seg med arbeiderdikteren, men det er ikke godt å si hvor og med hvem hun spilte med, eller underviste hen, på den tiden.
Paret fikk to barn mens de bodde her, Bjørn (1912) og Berit (1918). Ifølge folketellingen bodde paret i 4 etasje i «leilighet nr 10», men hvor det ligger i dagens seksjoner er usikkert. I 1921 flyttet familien til Ullevål hageby.
Braathen skrev på nynorsk til 1916. I gården vår skrev Oskar Braathen blant annet novellesamlinga «Kring fabrikken. Skildringar fraa ein utkant av Kristiania, (1910) og det kjente skuespillet «Ungen» (1911), hvor den varmehjertige kvinnen Hønse-Lovisa er med. Edit oktober 2019: Og «Ulvehiet»?
Vår fargerike bygård
Det unge paret skilte seg ikke spesielt ut i mengden av de 107 beboerne da folketellerne kom til Grunerløkka i 1910. Foruten at de kommer fra Sverige, Amerika, Skogn, Tvedestrand, Lier, Stange, Trøgstad, Vadsø, Tønsberg, Ålesund og overalt, er yrker og beskjeftigelse fascinerende lesning:Motepynterske, strikkerske, syerske, eskearbeider, visergutt, kontorist, smed, barnepike, murmester, tollbodarbeider, tannlegeteknikerelev, elektrikerlæring, losjerende, pensonist, hustru, ved- og kullhandler, rørlegger, arsenalarbeider, steinhugger, møbelsnekker, barbersvenn, sersjant, bakersvenn, kjørekar, ekspeditør på maskinforretning, kjellermester og altså litterat og musiker. 👩🍳👨🔧👩🏭👨🌾👨🔬👩💼👨⚖️👨⚖️
Tips: Du finner masse flotte bilder av området vårt hvis du søker på Oslobilder. Ut og let! ♥️
